søndag 21. juni 2009

Gi fastlegane lavare basistilskot

I samhandlingsreformen går departementet inn for at sjølvstendig næringsdrift framleis bør vere hovedforma for fastlegepraksis, men åpner for at det faste basistilskotet bør aukast og det legen får for kvar arbeidsoperasjon bli redusert. Det siste er ein svært dårleg ide.

Fastlegar får i dag inntektene sine frå 3 hovedkjelder:

- eit fast årleg basistilskot for kvar pasient som står på pasientlista – enten pasienten går til lege eller ikkje. Etter intensjonen skal dette utgjere ca 30% av inntekta.

- egenandelane pasientane betaler

- refusjon frå folketrygda etter ein tariff med satser for enkle kontakter, konsultasjonar og forskjellige arbeidsoperasjonar og prosedyrer.

Det faste basistilskotet gjer det lønnsomt for legane å ha lange lister med lite arbeidskrevjande pasientar.

Refusjonstariffen frå folketrygda gjer det mogleg for staten å stimulere ønska innsats. Ved å gi god betaling for arbeid som krev mykje tid, eller investering i kostbart utstyr, kan ein stimulere til at dette blir gjort hos fastlegen til ein mykje lavare kostnad enn på sjukehusa. Ein kan også bruke desse satsane til å stimulere tverrfagleg samarbeid og auka innsats for prioriterte pasientgrupper.

Samhandlingsreformen seier at ein vil styrke fastlegeordninga og flytte aktivitetar frå sjukehusa ut til kommunene. Det naturlege vil da være å redusere det faste basistilskotet og i staden flytte midlar til dei satsane som stimulerer til aktivitet. I staden vert det antyda å gå stikk motsatt vei. Forstå det den som kan.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar