onsdag 18. januar 2012

Forskrifta som kan ødelegge samhandlingsreformen og fastlegeordninga

Det er opprør i fastlegenorge over forslaget til ny fastlegeforskrift. Forskrifta kan føre til auka henvisningar frå fastlegane til sjukehusa, stikk imot intensjonane i samhandlingsreformen. Den kan føre til at fastlegar seier opp avtalane sine, og i staden driv heilprivat. Den kan føre til at erfarne fastlegar frårår yngre kollegaer å satse på allmennmedisin, slik at rekrutteringa stanser opp.

I samband med samhandlingsreformen, legg Helse- og omsorgsdepartementet no fram forslag til ny forskrift om fastlegeordninga. Fastlegeordninga har til no vore basert på nokre overordna rammer gjennom statleg forskrift og så detaljar utforma i avtalar mellom partane. Staten har ønska å flytte meir over frå avtalar til forskrifta for å gjere det tydelegare kva rammer som gjeld, ein gir også uttrykk for eit ønske om å styrke fastlegeordninga gjennom denne forskrifta. Desse grepa er ikkje vellukka. Ved å lage forskrift aleine utan samspel med KS og legeforeninga, synes ein å ha mista innsikt i dei praktiske konsekvensane av dei forslaga som blir lagt fram. Nokre av punkta er:

  • Fastlegane får mindre anledning til å prioritere arbeidsinnsatsen ut frå sine medisinske vurderingar. Utvida plikt til å delta i møter, utvida plikt til å kalle inn pasientar som ikkje bestiller time sjølv, blir kombinert med mykje sterkare krav til å gi alle rask time, uten høve til å prioritere dei med alvorleg sjukdom framfor attestar og liknande. Samtidig foreligg der ingen strategi for å auke talet på allmennlegar. Dette fører til eit press på legane sin arbeidstid som må føre til kortare konsultasjonar, og at legane gjer mindre sjølv og henviser meir til sjukehus - stikk i strid med intensjonane i samhandlingsreforma. 
  • Rammevilkåra for avtalebasert allmennpraksis vil vere så sterkt endra, at det vil utløyse behov for reforhandling av alle fastlegeavtalane. Ein må rekne med at mange allmennlegar synes dei nye rammevilkåra blir så vanskelege, at dei vil sjå seg tent med å gå ut av fastlegeordninga og drive heilprivat allmennpraksis utan refusjonsrett for pasientane. Desse legane vil vere utan vaktplikt og andre plikter i forhold til øvrige kommunale helsetenester. Ei slik deling av allmennlegetilbodet vil kunne skape dårlegare tilgang til helsetenester for dei med minst økonomiske ressursar, som også er dei med mest sjukdom og størst behov. 
  • Vi står i ein situasjon med stort behov for nyrekruttering av allmennlegar, både fordi mange erfarne allmennlegar nærmar seg pensjonsalder, og fordi både befolkning og oppgåver auker. Vi treng også stabile allmennlegar, legar som velger å bli verande i faget over tid. Ein arbeidssituasjon med sterkt tidspress, sterk overordna kontroll og små muligheiter for å prioritere eiga arbeidstid ut frå dei medisinske behova til pasientane, vil oppleves svært utilferdsstillande. Det vil skremme legar bort frå allmennlegetenesta. 
  • Kvalitetsutvikling i allmennmedisin er svært viktig. Først og fremst gjeld dette fagleg kvalitet på arbeidet som blir utført. Det burde vere eit krav ved alle nye fastlegeavtalar at legane er spesialistar i allmennmedisin eller inngår avtale om å spesialisere seg til dette. Denne spesialiteten inneheld krav til opplæring og regelmessig resertifisering som skal sikre at legen ikkje sakker fagleg akterut. Slike forslag kjem ikkje departementet med.Kvalitetsutvikling er ein kontinuerleg prosess som krever positivt samarbeid mellom partane og der tiltak blir gjennomført ut frå prioritering av behov sett i forhold til tilgjengelege ressursar. Det er ikkje godt kvalitetsarbeid å plukke ut enkeltfaktorar og forskriftsfeste desse uten vurdering av ressurssituasjonen. 

Dette er berre nokre av punkta som kan og må kritiserast i dette forskriftsutkastet. Dette forskriftsforslaget må leggast bort. Staten må gå tilbake til samarbeidslinja og starte ein prosess i samarbeid med KS og legeforening for vidareutvikling av fastlegeordninga. Slik forskrifta no ser ut, har den potensiale i seg til å ødelegge både samhandlingsreformen og fastlegeordninga.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar