tirsdag 14. desember 2010

Ønsker departementet svekking av allmennlegetenesta i samhandlingsreformen?

I arbeidet rundt samhandlingsreformen blir det framheva at vi treng ei styrking av allmennlegetenesta:
  • Meir oppsøkande verksemd
  • meir tverrfagleg samarbeid
  • meir forebygging
  • meir tid til pasientane
  • bedre tilgjengeligheit
  • ta seg av meir sjølv og henvise mindre
Likevel fremmer departementet eit forslag som vil kunne føre til
  • dårlegare kapasitet
  • fleir sjukehushenvisningar
  • økonomisk straff av legar som gjer det samhandlingsreformen ønsker.
Ein slik påstand frå mi side treng grunngjeving:

Nesten alle fastlegane i Norge er sjølvstendig næringsdrivande, og det skal dei framleis vere ifølge reformen. Fastlegane får si inntekt hovedsakeleg frå 3 kjelder:
  • Basistilskot - eit fast beløp frå kommunen for kvar innbyggar som står på lista. Dette utgjer ca 25% av inntekta
  • Egenbetaling frå pasientane - dette utgjer ca 35% av inntekta.
  • Trygderefusjon - dette utgjer ca 40% av inntekta.
Departementet foreslår at ein skal vurdere å auke per capita tilskotet til 50% av inntekta. Dette vil redusere trygderefusjonen til ca 15% av inntekta.









Ein vanleg legekonsultasjon uten tillegg, koster i dag omtrent egenbetalinga frå pasientane.

Trygderefusjonen er knytta til takster for ekstra tiltak frå leger: blodprøver, småkirurgi, EKG, lungefunksjonsundersøking, psykoterapi, spesiellt langvarige konsultasjonar, tverrfaglege samarbeidsmøter, sjukebesøk hos alvorleg sjuke mm. Slik er trygderefusjonen eit særleg viktig inntektselement for legar som gjer mange prosedyrer sjølv istaden for å henvise til spesialisthelsetenesta, som har tidkrevjande konsultasjonar og som investerer i medisinsk kostnadskrevjande utstyr.

Ei slik omlegging av inntektssystemet vil føre til sterk inntektsauke for legar som har lange pasientlistar, korte konsultasjonar og som henviser tidkrevjande behandling til spesialisthelsetenesta. Dei vil få sterk auke av basistilskotet (per capita tilskotet) samtidig som inntektene fra mange konsultasjonar uten særleg bruk av refusjonstakster vil halde seg på same nivå.

Legar som følger dei helsepolitiske retningslinene, vil få nedgang i inntektene. Dei har ikkje kapasitet til å ha så mange pasientar på listene sine, fordi dei bruker meir tid på kvar einskild pasient. Derfor får dei lavare basistilskot. Dei vil kunne ha færre konsultasjonar fordi dei treng lenger tid på kvar konsultasjon. Dei får svært lite ekstra for tidkrevande arbeid, tverrfaglege møter og eigne prosedyrer.

Dette er ikkje berre lause påstandar. I forsøksperioden på 90-talet, var basistilskotet per pasient 50% av inntektene. Det førte til nettopp desse konsekvensane. Konklusjonen vart at basistilskotet måtte reduserast.

Eit tilleggsmoment er at dei fleste allmennlegar arbeider meir enn normalarbeidstid. Betalinga for overtidsarbeidet er per konsultasjon - pasientbetaling + trygderefusjon, med same takster som i normal arbeidstid. Det er ingen særskilte overtidstakster og det er heller ikkje lov å ta kveldstakster anna enn i organisert legevakt. Med denne omlegginga vil betalinga per konsultasjon bli redusert med 1/3. Dette vil nok kunne få konsekvenser for arbeidsvilje til fortsatt overtidsarbeid, og dermed kapasitet.

Det undrer meg at departementet kjem med eit forslag som vil virke stikk i strid med det dei seier dei ønsker å oppnå. Forstår dei ikkje desse mekanismene, eller er der skjulte agendaer ute og går?

3 kommentarer:

  1. Godt skrevet. Jeg går for skjulte agender, for så dumme kan man vel ikke være i departementet?

    Vh Espen Folmo

    SvarSlett
  2. Har tenkt akkurat det samme selv. Man ønsker en utviklig i en retning, og innfører tiltak som fører i akkkurat motsatt retning. Her lukter det en agenda med innføring av fastlønn og forskriftsregulering av fastlegenes plikter, der legeforeningen blir satt på sidelinjen. Ikke akkurat bra for rekrutteringen av nye kolleger som vi sårt trenger hvis vi skal få gjort noe av reformens intensjoner...

    SvarSlett
  3. Hva er den offisielle begrunnelsen for å senke andelen av inntektene som dekkes av trygderefusjon?

    SvarSlett