fredag 20. november 2009

Moralsk trygdepanikk

I ein kronikk i Aftenposten lanserer sosialmedisinaren John Gunnar Mæland omgrepet Moralsk trygdepanikk. Han peiker på at andelen nordmenn som blir forsørga av trygdeordningar er omtrent som i våre nordiske naboland, 1 av 5, berre at i nabolanda har ein til dels andre typer ytingar som førtidspensjon. Sosiale stønader ligg på mellom 5-6 % av bruttonasjonalproduktet i desse landa også.

Vi har i Norge ei yrkesdeltaking som ligg nesten heilt på topp i Europa. Vi har svært høg produktivitet og høgt lønnsnivå. Dette gir eit arbeidsliv med liten toleranse for dei som ikkje har yteevne på 100%. 

No skal vi inn i ei ny runde der dei som blir utstøytte frå arbeidslivet mot si vilje skal stemplast som snyltarar. På engelsk har eit uttrykket "blaming the victim".

Og så er det sjølvsagt vi som legar som skal stemplast for ikkje å gjere jobben vår godt nok og få enda ei runde med firkanta upraktikable sjukmeldingsreglar å forholde oss til.

Standardiserte sjukmeldingsperioder? Skal ein tvinge pasientar med lett kontorarbeid til å halde seg like lenge heime etter blindtarminngrep som dei med tungt kroppsarbeid?

Møteplikt på arbeid? Skal dei som av helsemessige grunnar bør gå tur og vere i aktivitet i rehabiliteringsperioden sin, tvingast til å sitte inaktive på ei tom kantine fordi dei "skal møte på arbeid" - eller halde seg inne i eigen heim for at alle skal forstå dei er så sjuke at dei ikkje kan sitte på arbeidsplassen?

Kvar skal den hærskaren legar som skal overprøve oss hentast frå, frå spesialisthelsetenesta til forlenging av allereie uakseptable ventetider for våre sjukmeldte?

Sukk

I tillegg: Kva vil det gjere med viljen til å tilsette arbeidstakarar med kronisk sjukdom når arbeidsgivaren veit han blir verande med 20% av lønna deira i eit år dersom sjukdommen forverrer seg slik at dei ikkje klarer arbeidet lenger? Er det dette som er "Alle skal med" slik statsministeren kunngjorde som sin fremste visjon for Norge.


2 kommentarer:

  1. Veldig bra innlegg. Jeg vil heller ha behandling som gjør meg friskere enn å sitte i en tom kantine bare for å "være" på jobb. Det er ikke jobb-oppmøtet jeg savner, det er å kunne gjøre noe produktivt, bidra med noe, være til nytte, tjene til livets opphold. Å være tvunget til å besøke arbeidsplassen bare for å bekrefte at man ikke er frisk enda kan faktisk være mer belastende for enkelte.

    SvarSlett
  2. Godt innlegg, men mangler forhistorien...

    NHO hjernen bak IA avtalen/nyansatt Generalsekretær i Legeforeningen, bedriftslege Geir Riise, skrev i NHO mediet Horisont nr 4/2001: Skal vi få flere tilbake i arbeid må legens arbeid dempes ned og mer ansvar overlates til forhandling mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Legitimering av sykefravær gjennom sykmelding kan ofte føre til passivisering av både arbeidstaker og arbeidsgiver, fordi det sentrale blir det syke og ikke mestring.

    NHO og bedriftslegene har i flere år argumentert for raseskt mulig aktiv ekskludering av syke arbeidstakere ut av bedriftene og over i NAV sin attføringslabyrint. Den naive villfarelsen om bedriftslegens frie og uavhengige stilling, gikk ut på dato da medisinsk paternalisme offisielt ble avviklet og pasientrettighetsloven trådte i kraft 1. januar 2001.

    Lobbyminister og informasjonshose, Bjarne Håkon Hanssen, har i lang tid tilrettelagt for NHO og bedriftslegenes profitt. Hjelp24 og Aleris bedriftshelsetjeneste er innlemmet i samme fond i skatteparadiset Jersey, erkjente styreleder Henrik Lisæth (Høyre) i Bergens tidende 1.oktober 2009. I følge Eva Joly er skatteparadisene dagens slaveri. Fra 1.januar 2010 må 640 000 potensielle enkeltpasienter underkaste seg en inhabil og umoralsk bedriftslege.

    NHO og Høyre markedsfører at de såkalte uavhengige bedriftslegene er hærskaren, som skal overprøve fastlegenes sykmeldinger. Bedriftslegens kjennskap til arbeidsplassen er begrenset til sjefens direktiv om hvilke arbeidstakere bedriften ønsker å ekskludere.

    Undersøkelse eller behandling uten pasientens samtykke eller hjemmel for fravike kravet om samtykke kan gi grunnlag for reaksjoner fra tilsynsmyndighetene overfor legen. Det kan også rammes av strafferettslige bestemmelser om tvang og utløse erstatningsansvar, opplyste jurist Anne Kjersti Befring i RETT & URETT i Tidsskriftet nr. 11/2001.

    Møteplikten. Hvilke særskilt hjemmel i lov eller forskrift gir bedriftslegen rettsgrunnlag for å tvangsundersøkelse av en sykmeldt pasient?

    SvarSlett