Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen retter i Aftenposten sterk kritikk mot norske kommuner for dårlege pandemiplanar.
Eg vil rette sterk kritikk tilbake til direktorat og departement for manglande avklaring av dei forutsetningane som skulle gjelde for kommunene sine planar.
Ein har ikkje hatt ein sentral strategi for korleis ein skal identifisere risikogrupper
Når ein har dårlegare tilgang på vaksiner enn behovet, så må ein finne ut kven som treng vaksinene mest. Dersom ein skal prioritere vaksinering ut frå helsetilstanden til folk, må ein vite kven som er sjuk og kven som er frisk. Det er berre allmennlegane som har pasientjournalar som gjer det mogleg å trekke ut slike data. Kommunene har ikkje og skal ikkje ha register og lister med sjukdommane til innbyggarane. For tre år sidan vart det peika på behovet for å utvikle dataverktøy som kunne hente ut nødvendige data frå allmennlegane sine pasientjournalar, men myndigheitene var då uinteressert i å utvikle slike. Rett etter ferien i år vart det prøvd å få på beina eit slikt tiltak, men det vart raskt avvikla på grunn av tidsnød som ville gjere det for upåliteleg. I staden må ein satse på masseinnkalling og får situasjonar som på Color Line i Ålesund der personar i risikogruppene sto i kø i timesvis, til dels utendørs i kulda, uten å vite om dei ville få vaksine.
Ein har ikkje avklara korleis kommunene skal finansiere pandemiarbeidet.
Vaksinering av store befolkningsgrupper er personalkrevjande og kostar mykje, sjølv om ein får vaksiner og materiell gratis. Sentrale planverk inneheld inga avklaring om kostnadsdekning. Ei forskrift om pandemivaksinering vart utarbeidd og sendt på høyring som hasteforskrift lenge etter at pandemien starta. Ein satsa på at kommunene skulle finansiere pandemiarbeidet sitt med egenandelar frå pasientane og fastsatte ein pris som alle høyringsinstansar (inklusive Kommunenes Sentralforbund) meinte var for lav til å dekke kostnaden. Etter at forskrifta vart vedteken mot råd frå alle høyringsinstansar, fulgte ei kort hektisk periode med lobbyverksemd, rykter om tilleggsløyvingar til kommunene, før det endte med at prisdelen av forskrifta vart oppheva. Kommunene skulle fortsatt finansiere pandemiarbeidet gennom pasientbetaling, men kvar kommune skulle sjølv bestemme prisen.
Ein har ikkje avklara korleis kommunene skulle kunne auke allmennlegekapasiteten under ein epidemi.
Det er berre allmennlegar med fastlegeavtale som får refusjon frå folketrygda. I ein epidemisituasjon vil ein kunne ha behov for å mobilisere alle tilgjengelige legeressursar, pensjonerte legar, legar i permisjon, andre vikarar. Avtaleverket gir berre lov til å ta inn vikar dersom ein fastlege er borte, ikkje utviding av kapasiteten ved behov. Løysing på dette var ikkje medteke i dei sentrale pandemiplanane. Først då vi fekk ny helseminister i forrige veke, klarte departementet å ta stilling til dette spørsmålet.
God planlegging må ta utgangspunkt i kva som er forutsetninga for planane. Når sentrale helsemyndigheiter ikkje avklarer viktige forutsetningar for planane, så blir planlegginga vanskeleg. Det er eit klart behov for gransking og gjennomgang av pandemihandteringa der direktoratet og departementet si handtering må stå i søkelyset.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Innlegg
Nå er jo disse problemene relativt små med tanke på hva samfunnet går igjenneom disse dagene.
SvarSlettNorge har ikke gjennomgått en pandemi i nyere historie, og med så "ubetydlige" problemer når vi først opplever en, har vi lite å klage over.
Det du skriver om fastlegen er noe jeg selv (jobber i helsevesenet og har flere ganger vært i kontakt med mine brukers fastleger) ikke har opplevd.
For øyeblikket får legene mindre vaksiner enn de klarer å gi til pasientene, det vil si at det ikke er noe behov for mer leger for øyeblikket og det er fortsatt veldig mye ledig kapasitet, de fleste har fått gitt dosene iløpet av 1-3 dag(er).
Neste forsending av vaksiner til Norge sies å ligge på samme antal som sist, da skal det fortsatt ikke være noe problem for legene.
Jeg regner uannsett med at etter en stund kommer det mer vaksiner med hver forsending(eller oftere forsendinger)og da skal jo helsepersonel etter planen få vaksinene, disse gis av leger, sykepleiere eller vernepleiere som jobber på plassen og da blir dette en betydlig avlastning for fastlegene (Helsepersonel utgjør jo en relativt stor del av samfunnet).
Jeg selv får vaksinene av min leder som er utdannet sykepleier.
Jeg ser for meg at fastlegen kommer til å gi vaksiner fortløpende til pasieneter etter som de får inn vaksiner. Tror heller at mengdene vaksiner legene får vil være flaskehalsen.
Legen (i hvertfall i Stavanger) opperer med liste som pasienten som øsnker vaksine kan sette seg opp på, for så å bli kontaktet når legen har fått inn nye vaksiner og det er blitt deres tur.
Ellers må pasientene betale 150 kr i egenandel som med valig konseltasjon hos lege.
Når det kommer til å få identifisert risikogruppen har vi i stavanger heller ikke noe stort problem.
De fleste går jo til sin fastlege for å få vaksinen og det er jo fastlegen som skal kjenne sykehistorien til pasienten.
Noen tilfeller av sniking blir det nok, men tvilsomt et stort problem.
Et balansert og godt innlegg!
SvarSlettDu tar opp sentrale poeng.
Generelt betraktning er at det for meg ser det ut til at norske helsemyndigheter i utgangspunktet har forhold seg til de data om utbredelsen, alvorlighetsgraden og omfanget av pandemien de til enhver tid har sittet inne med.
Nå viser det seg at det trolig ikke blir så mange dødsfall som man i sommer antok at det skulle bli.
Prinsippet har vært "værste-fall-tenkning". Noe annet ville vel ha vært umulig?
For meg ser det ikke ut til at det er der skoen trykker.
Det er mulig at helsemyndigheter har vært lite opptatt av at korrekt informasjon skal komme ut raskt nok, slik at dagspressen har fått råde fritt?
Det er mulig at helsemyndighetene ikke har vært konsise nok i sin informasjon, slik at mange tenker at de ikke kan ta et informert valg?
Det kan være at helsemyndigheter skulle møtt og eventuelt tilbakevist, med passende dokumentasjon om påstander om "inside-handel" av vaksiner fra GSK.
De skulle ha lagt mer ut om rasjonale bak det å ikke velge annen type vaksine ( i alle fall som et tillegg) som er mer passende for gravide og egg-allergikere, og som er utviklet for denne gruppen. Eventuelt å innrømme at her har det skjedd en "glipp".
Det jeg er helt, helt sikker på kunne vært gjort bedre, er planleggingen etter: "Nå har vi bestilt vaksinene; hva nå?".
Mye kunne vært gjort når det kommer til temaer som distribusjon, samarbeid med og innsikt i hvordan 1.linjetjenesten fungerer( hvorfor er ikke bedrifthelsetjenesten med i ordningen rundt vaksinasjon for den øvrige befolkningen?), og som du påpeker; dataprogrammer som gjør det mulig å håndtere relevante data på en hensiktsmessig og ressurssparende måte.
Norske helsemyndigheter har i motsetning til amerikanske (http://www.cdc.gov/h1n1flu/highrisk.htm) kommet med en relativt ullen beskrivelse av hvem som hører inn under paraplyen risikogrupper. Det ser nå ut til at rundt 1/4 av befolkningen kommer inn under vide definisjoner av "risikogrupper".
Det er klart det vil måtte gjøres en oppsummering når denne pandemien er over! Noe annet ville være hodeløst.
Håpet er da at alle parter kan ha ydmykhet nok og stor nok evne til å skille snørr og bart slik at vi kan gjøre det _mye_ bedre neste gang.
Skyttergravkriger og konfronterende medieutspill gjør vondt verre nå. Trur eg.
No legg vi alle kluter til for å gjere det beste ut av situasjonen, så får vi evaluere kva som fungerte og ikkje fungerte etterpå som grunnlag for å gjere ein bedre jobb ved seinare høve.
SvarSlett